Purple milk

Posted on by
Reply

fiolettsvovelLactarius repraesentaneus (Northern Bearded Milkcap, Fiolett svovelriske)

Bearded, white milk turning dark purple almost immediately.
Edible if blanched before sauteing but I resisted the temptation.
It smelled weird.

flavidusLactarius flavidus or  Lactarius uvidus (Grå fiolettriske)?

L. flavidus stains “livid lilac”. Slightly sticky cap. Hollow stem in aging mushroom. Inedible.  Rare.

L. uvidus stains “dull lilac”. Poisonous/suspect. More common.

All mushrooms were found in the Rondane National Park, Norway

From one Prince, many princelings?

Posted on by
Reply

I have read with interest reports of efforts to grow one’s own mushrooms. Not with a mushroom kit bought in a store, which I am sure must provide some days of excitement and fun, but in a garden or in the woods. A search on the web reveals lists of seemingly complicated steps and requirements.

Is it possible to provide the correct combination of humidity, temperature, substrate (growth medium) and inoculum (spawn or starter culture) in a simpler manner?

A friend suggested “watering down” some Pholiotes (Kuehneromyces) mutabilis (Sheathed Woodtuft/stubbeskjellsopp) in a bucket and pouring the mixture over a suitable tree stump. The experiment did not work for him, but I have put this on my list of things to try as I do have an apple tree stump in the garden which would be cool to have such choice mushrooms growing from.

I have also heard that it is possible to dig a hole, a “slit”, in the ground, big enough to put a newspaper VERTICALLY into, with its spine at the bottom. After which, one could sprinkle spores of selected non-mycorrhizal mushrooms in between the pages, cover the gold mine and then water and wait….

I did this last night in a shady spot with some of the Princes I found. From one Prince, maybe one day, I will have many princelings in my garden?

Is all this just wishful thinking on my part? Have you successfully cultivated mushrooms with more “rustic” methods that do not require sterile environments, agar etc?

INTERESTING DISCUSSION ON FACEBOOK (IN NORWEGIAN)

Fikk et tips om å kaste det som skjæres bort når vi rensker soppen, rundt omkring på tomten, så de kanskje begynte å vokse her hjemme, er det noen som gjør dette? Å som vet at det virker? Jeg er “opplært” til at vi rensker soppen der vi finner den, å kaster det som skjæres bort der.
  • Arild Kollevåg Det å “dyrke” sopp på den måten er mulig, men det kan ta mange år og tilfeldighetene spiller inn. Det er en del som må klaffe for å få det til. For det første er det vesentlig hvilken sopp du har renset. Er det en mykorrhiza sopp så MÅ du ha ett tre som den kan danne symbiose med. Kommer soppsporene seg ned i jorda og spirer til ett mycel under bakken må de danne kjønnet formering for å få opp fruktlegeme. Mycelet kan ligge der i flere år før det danner fruktlegeme opp av jorda – om det i det hele tatt gjør det. Strøsopper som eks. sjampinjong trenger ikke symbionter og dersom jordsmonnet er ok med passe fuktighet og næring er det fullt mulig. Strør du soppbiter (inkl sporer) av for eksempel furumatriske og smørsopp under furutrær vil du ha høy sannsynlighet for å få det til- om høstsesongen tillater det.
  • Anita Kristiansen Det er steinsopp, piggsopp, kantarell og traktkantarell vi henter, er de enseste vi kan.
  • Arild Kollevåg En del sopper kan danne symbiose med flere arter trær og det gjelder alle de dere kan. Steinsopp og piggsopp (regner med du mener blek piggsopp) vokser i løv- og barskog. Kantarell i blandingsskog. Traktkantarell vokser i moserik bar- og blandingsskog, sjelden løvskog. Det er kantarell som kan vokse med flest arter trær av disse, faktisk 7 arter. Hvilke trær vokser rundt omkring på tomten din?
  • Anita Kristiansen Mener blek piggsopp ja. Det finnes mest furu skog, med partiet som er våtere, da det er en stor dam, og bekk gjennom skogen, det finnes også løvskog på en annen del på eiendommen. Det vokser mye blåbær planter i skogen, om det sier noe om jorden. Det er også deler av mer som minner om “dyrket mark”, selv om dette ikke er dyrket mark som noen maskiner kommer opp til, da mesteparten av eiendommen er rundt og oppover en fjellside. På en del av tomten er det mange steiner, som er rast ned i gamle tider, som er igjengrodd av mose, og andre vekster.
  • Arild Kollevåg Interessant Du burde lære deg to sopper til- de som eg beskrev øverst, smørsopp og matriske, fordi disse er sikre sopper og lette å lære. Det er også stor sannsynlighet at du vil finne de på tomten i dag- i nærheten av furu og bekken om det ikke er for mye vegetasjon på bakken og ikke alt for vått. Matriske er en fellesbetegnelse for furumatriske som vokser ved furu og granmatriske som vokser ved gran. De har begge oransje saft. Ikke nødvendig å skille dem da de er spiselige og gode begge to. Men generelt i skogen din på tomten høres det ut som du bør prøve å strø litt “rens” rundt om kring av alle soppene du plukker, men du trenger ikke gjøre det der det ikke er trær. Når du har lært deg smørsopp (som er en rørsopp i likhet med steinsopp) og matriske kan du jo strø litt av disse i nærheten av furutrærne dine og øke dine sjanser i framtiden. Se linkene angående matriske og smørsopp: http://www.wormnes.no/soppsiden/soppene/seks_sikre/matriske.htm og http://www.kristvi.net/sopp/smorsopp.htm Lykke til!
  • Anita Kristiansen Tusen takk for kjempegod hjelp, setter stor pris på det Skal se om jeg finner de, vi er nybegynnere så vi har holdt oss til de jeg nevnte over til nå, men kanskej på tide å lære en, eller to til, skal definitivt forsøke, å ta de med på soppkontrollen neste gang å se om jeg klarte det Gleder meg
  • Arild Kollevåg Bare hyggelig
  • Arild Kollevåg Du må huske når du har lært deg smørsoppen så bør du ta av hattehuden før du steker den ellers kan det bli slimete og lite appetittlig. Den vokser vanligvis nå og ut august.
  • Anne Beate Rye Teigen Moren min har strødd sopprester rundt på eiendommen i en mannsalder. Det har aldri kommet opp noen ting.
  • Bjørn Tønseth så det samme tipset på et tv-program for ikke lenge siden….
  • Arild Kollevåg Som sagt. Det er mye som skal klaffe. Det er “dyrke” sopp er en vitenskap og langt fra like enkelt som å dyrke grønnsaker, urter eller annet. Men det hender at en treffer om man skyter fra hofta også.
  • Bjørn Tønseth arild.. husker ikke programmet – men det må ha vært svensk eller dansk – kanskje engelsk.
  • Arild Kollevåg Eg har ikke sett programmet, Bjørn så eg vet ikke. Strøsopper er lettest å få til fordi en sløyfer leddet med å danne sopprot (mykorrhiza) med røttene til treet. Eksempler er sjampinjong, spissmorkel, shiitake og østerssopp (helst grå). Eg har funnet flere sjampinjonger på plenen hos min mor gjennom tidene i nærheten av der en har kastet ut matavfall eller rester som fugler har kost seg med. Eg har også prøvd meg på spissmorkel der eg kjøpte modnet sporer i en suspensjon fra USA. Eg dyrka da fram mycel (oransje på farge) innomhus og plante det så ut i jorda, men jordsmonnet var for kompakt så noe fruktlegeme ble det ikke. Spissmorkel er ikke flerårig så det mycelet døde nok ut og ble mat for andre nedbrytere. Den aller første og største utfordringen for at en skal lykkes er at sporene klarer å spire til mycel. Se linken om soppdyrking i egen hage så får dere en peilepinn på hvorfor en i mannsaldrer IKKE har lykkes når en bare sprer sopprester utover Link: http://hordnes.info/2012/03/soppdyrking-i-egen-hage-fra-a-a/
  • Bjørn Tønseth takk for info – men som Anita sier i ingressen her – og som jeg har sett og oppfattet – så er det muligheter her. som du sier selv – man kan treffe fra hoften også
  • Edel Kristin Humstad Tomten vår var relativt soppfri helt til jeg fikk soppdilla og begynte å kaste rasket etter finrensingen rundt omkring på tomta. Jeg har nå granmatrisker og matblekksopp som faste gjester der gjennom sesongen, og også ulike kremler og noen sjampinjonger har dukket opp, samt andre små uspiselige underfundigheter. Så det går så absolutt an!
  • Frank Ivar Lie Vi plukker mye kantarell her i Hattfjelldal kommune i Nordland. Avskjær blir kastet på tomta. Aldri opplevd at kantarell kommer opp årene etterpå. Obs! Obs! Meget dårlig erfaring å gjøre det samme med steinsopp. Den råtner omtrent som kjøtt. Forferdelig lukt på tomta.
  • Line Birgitte Holsen Jeg renser alltid soppen i hyttehagen når jeg kommer fra skogen og lar avskjæret bli liggende. Men det har aldri vokst opp noen matsopp her. Kanskje hagen er for stelt?
  • Kirsten Aune Jeg kaster også avskjæret på hyttetomta der det ser ut til å kunne vokse sopp. Har gjort dette i mange år, men ikke noe resultat.